søndag 15. april 2012

i tried taking pictures,but they were so mediocre. i guess every girl goes through a photography phase. you know, horses. taking pictures of your feet


eg lagar meg ofte listar i hovudet over ting eg ikkje er, ting eg ikkje kjem til å bli, ting som ikkje kjem til å skje. eg har ikkje tida, har ikkje fysikken, har ikkje gutsen, har ikkje evnen, bryt altfor lett saman og gir opp. dagdraumar meg bort, det har eg alltid gjort, samanliknar meg med andre, bryt meg sjølv effektiv ned til det sjølvdestruerande, samtidig som eg byggar meg opp med dagdrauminga.
ting eg ikkje er, lista er endelaus. eg kan for eksempel ikkje springe over lengre tid på fortare enn 12 km/t. eg kjem ikkje til å bli ei tynn og rask jente, eg kan bli raskare enn eg er no, men eg kjem aldri til å bli ei av dei jentene du ser på treningsstudio og som får deg til å tenke "korleis klarar ho det?". det er berre ikkje meg. slike ting heng eg meg ustanseleg opp i. eg kjem kanskje ikkje til å jobbe som akademikar, sjølv om eg på gode dagar tenker at det kan eg klare. eg kjem ikkje til å bli ei sånn kul og laussluppen jente som er med på nach helg etter helg utan å drite på draget. eg kjem til å vere ei sånn jente som sett seg på handicapplassen på bussen utan å vite om det og om nokon spør, kan eg seie at handicapet mitt er usynleg, det er sjenansen.
eg kjem ikkje til å bli ei slik jente. eg kjem aldri til å bli heilt hundre prosent same, og det veit alle. eg kjem ikkje til å vere nokon sin første kjærleik. eg kjem aldri til å høyre the beatles for første gong igjen. eg kjem aldri til å bli flink til å ta bildar eller vere særleg fotogen på anna enn bildar eg sjølv har tatt i photobooth.
korfor er det så lett å tenke på alle tinga ein ikkje er eller aldri kjem til å bli?
korfor kan eg ikkje tenke på at eg er eit varmt, elskande, morsomt menneske? når alt kjem til alt, vil eg helst bli hugsa som ho som lo og elska, ikkje som ho som sprang fort på tredemølle. tross alt.
(i alle fall akkurat i dag.)

6 kommentarer:

  1. å, jeg kjenner meg igjen. så altfor mye. og noen ganger gjør det så vondt, tvers i gjennom meg. men så reiser man seg, og da går det fint igjen, og det er greit å ikke være alt. jeg har det også litt vondt i dag.

    SvarSlett
  2. Jeg lurer på det samme. Hvorfor henger jeg meg alltid opp i det jeg ikke er god i? Blæ!

    SvarSlett
    Svar
    1. ikkje sant, korfor kan vi ikkje vere flinkare å anerkjenne oss sjølv?

      Slett
  3. Du er kul! Jeg leser innleggene dine - og spesielt dette - med glede.

    SvarSlett
  4. Du skal huskes som hun som skrev fine tekster som fikk andre til å føle seg mindre alene fordi du turte å sette ord på det de tenkte.

    :)

    SvarSlett