parisienne

på dagar som i dag, lengter eg tusenvis av mil bort. til avenuar og boulevardar, til café gourmand på ein fortauskafé, til å spise ein "menu" på ein billig asiatisk restaurant, til å snakke eit språk kor eg må harke fram r'ane, finne dei langt bake i halsen, nestan flaut å uttale dei for eg bruker aldri den lyden ellers, ikkje når eg snakkar norsk,
tenker på å gå rundt i butikkar og svare "det går fint" på fransk når dama bak kassa spør om eg treng hjelp,
tenker på å seie "non, ca va" når dei spør om eg vil ha kvitteringa for leverposteien og baguetten på franprix,
lengter etter å gå langs seinen ein dag med sol,
etter å sitte langs kanalen seint ein kveld med gode venar og drikke så mykje vin at vi begynner å fortelje hemmelegheitane våre,
etter å ikkje tørre å ha vindauget i stua opent om natta i tilfelle det flyg duer inn,
inn i ei leiligheit med sprekker på veggane og skoesker med gamle kassettar på kjøkkenet.
det er straks to år sidan eg flytta til paris og halvanna sidan eg kom heim, og eg kan nestan ikkje skjønne at det er så lenge sidan dei vakraste og vondaste dagane i mitt lille liv.

alt som skal til for å tenke på desse tinga, er litt raud leppestift, ein stripate genser og ein liten dæsj chloé på håndledda. sigbjørn spør korfor eg ikkje vil reise andre stader, sjå nye byar, men for meg finst det berre ein by. eit avstandsforhold og ein varig kjærleik. eg lengtar til paris og kryssar fingrane for at vi sjåast igjen i 2012. fit for fight.

när vi to blir én

dei siste fire månadane har eg hatt to nøklar, ein til mitt rom i ei leiligheit, og ein til sigbjørn si leiligheit.
i dag har eg berre éin nøkkel på knippet,
og det er heldigvis den som høyrer til nøkkelen til sigbjørn si leiligheit,
som no er vårt hjem, staden vi bur i,
der vi to skal bu saman.
eg har aldri vore sambuar med ein gutt/mann før, berre jenter,
og eg håpar det blir første og siste gong eg flyttar saman med ein mann
(det må det vere lov å seie).
no skal eg skifte adresse, pakke ut tinga mine, skrive namnet mitt på postkassa,
og tenke at no, no er det på ekte.
game on.

(ps. eg er så glad at eg boblar innvendig og vil rope YES! YES! YES! heile tida. god kjensle.)

nord

nord,
her er snøen heime, det er her han høyrer til, her han legg seg i desember og blir til i april,
vi kan sjå den legge seg på fjelltoppane nokre veker før den verkeleg legg seg i gatene, på hustaka, brer seg som teppe på dei parkerte bilane, som for å seie at no er det nok, ikkje bruk bilen meir, han er gått i dvale,
skoene mine tar inn snø, eg blir våt på beina, den legg seg oppover leggane på dongeribuksa,
her er snøen heime,

og her kjem frostrøyken,
det einaste beviset for at eg lever, at eg puster, at eg ånder, innsida mi kjem til utsida, gjennom den kvite tynne røyken eg pustar ut,
her møtes menneske og verd, tromsø og eg, i pusten min som møter lufta,
eg lever i deg, du lever i meg,

tromsø,
som eg sa eg aldri skulle flytte til, aldri lengre nord, heller lengre sør, lengre sør for kvart år,
men kanskje handlar det ikkje om det du først sa, men det du endte opp med å seie til sist,
eit nei blir til eit ja, eit muligens blir til sannsynlegvis,
eit einsamt hjarte møter eit anna,
vi sa "kjem dette til å gå?",
no seier vi "dette kjem til å gå",
dei same orda i ulik rekkefølgje, anna syntaks, anna meining, fri for spørsmålsteikn, berre punktum,

nærleik,
ikkje berre i fysisk rom, men i sjela,
du er sju timar unna meg, i dag er det i morgon der du er,
snart kjem du heim, tilbake til meg, tilbake til heim,
og uansett kor langt borte du er, er du fortsatt i meg,
som lufta eg pustar inn,
som frostrøyken eg pustar ut,
som snøen som legg seg og forandrar alt,
denne byen som forandrar nei til ja,
og når du kjem heim pustar eg lufta over i deg.

den gang...

da eg hadde møtt the love of my life og eg skjønte kva som måtte gjerast



da eg hadde to favorittpostkort i paris: coco chanel og damer med rockering framfor triumfbuen


da eg hadde vore på chanel på avenue montaigne og kjøpt leppestift og den kinesiskætta ekspeditrisa sa "it's VERY red"


da eg kom heim til jul og ville seie FÅKK JU til alle bimbos på byen


da eg berre var lei og hadde mørkt hår og gitar på veggen


da eg flytta inn for meg sjølv på ein 17kvadrats hybel og hadde innflytningsfest med ballongar i taket


da eg hadde nye strømpebukser på soverommet i paris


da eg akkurat hadde klipt meg og såg ut som kaspar hauser/ei mannleg rockestjerne frå søttitalet


da eg hadde nye strømpebukser på soverommet i tromsø


da eg feira 17.mai med å lese til eksamen (og seinare ha eksamen) på eit universitetsbibliotek i paris


da eg flytta inn i den tidligare nemnte hybelleiligheita og fikk besøk av dei to andre musketerane


da eg enno var i eit avstandsforhold og sa god natt på skype cirka kvar kveld


da eg hadde langt mørkt hår (no har eg kort, lysare hår)


da eg studerte i paris og satt på bibliotek dag ut og dag inn og høyrte på twin peaks-soundtracket og drakk coca cola light og coca cola cerise


da verdas beste silje kom på besøk i paris


da eg hadde kvalitetstid med globusen på pikerommet


da sigbjørn skulle dra på tour de france og vere borte i to uker mens eg skulle vere heime og jobbe på ein vanskeleg sommarjobb


da eg var coco chanel for kun ein kveld


da eg trakk visdomstanna og var hamster i ei veke


da eg, som vanleg, berre ville sove.