tag:blogger.com,1999:blog-52261158464553505272024-03-05T19:14:50.821+01:00rosa aprikos - om grå dagar og lyserosa skyareit pikebarn med hjartebank skriv blogg om grå dagar, lyserosa skyar, gode vener, fine folk, musikk ein kan danse til, filmar ein kan grine til, også handlar det ganske mykje om kjærleik.sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.comBlogger363125tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-64127782416210607842016-08-23T13:20:00.001+02:002016-08-23T13:28:03.857+02:00- la oss gjere det, seier han<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOTOfqS2QKBjOEHDwlSxD1ulD-M7dKsL00YXe3w17whhiLofu5MmUG6N0H-G6iUWEPFNGXl8zBkx7p4JOXpc8b-nTa_vGO3hQgf3tVl31kyvcJqomrT92ar722HVmRF1AQZ1mKNQnaQx0/s1600/IMG_7074.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><img border="0" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOTOfqS2QKBjOEHDwlSxD1ulD-M7dKsL00YXe3w17whhiLofu5MmUG6N0H-G6iUWEPFNGXl8zBkx7p4JOXpc8b-nTa_vGO3hQgf3tVl31kyvcJqomrT92ar722HVmRF1AQZ1mKNQnaQx0/s640/IMG_7074.jpg" width="640" /></span></a></div>
<span style="color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="background-color: white;"><br /></span><span style="background-color: white;"><br /></span>
<span style="background-color: white;">og inni meg surrar ein stemme, han seier at det ikkje skjedde noko, det skjedde ingenting, lille ven, det skjedde ingenting.</span></span><br />
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">eg kan sjå opp på postkortet, det er stempla og frankert i eit anna land, langt vekke, ein annan stad, ein annan by, eit anna liv. eg kan tenkje på smila våre, på korleis vi aldri tenkte at nokon kom til å forstå, på kor mykje vi flirte av alle dei andre. dei solbrente, dei som hadde stekt seg sjøl i kokosolje med faktor fire, dei feite folka som spiste potetchips og fikk fettate never og sleika fett og salt frå fingrane sine når posen blei tom, velta seg i si ega håplausheit. dei hadde gitt opp, godtatt, dei hadde bestemt seg for at dei hadde nått eit punkt, eit</span><br />
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">POINT OF NO RETURN. </span><br />
<span style="color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br style="font-size: 14px;" /></span>
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">vi flirte av desse. tenkte at verda aldri skulle slå tilbake. eg kan sjå opp på postkortet og tenke at vi skulle aldri ha flirt, ikkje slik, ikkje så mykje, aldri på den måten som vi gjorde, vi skulle ha flirt av ting som var gode, morsomme, vi skulle ikkje tru betre om oss sjølv.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">for vi hadde hemmelegheiter vi òg. ting berre vi visste av, nokre ting var verkeleg grufulle, du kunne fortelje meg ting frå barndomen din som fikk meg til å svette på ryggen og tenke på ville skogar eg berre vil springe fort gjennom og kome til den andre sida, men det kjem aldri ei anna side.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">og eg hadde hemmelegheiter, om hus som brann som vi berre såg på, om penger ein stal, om hender som var ein plass dei ikkje skulle vere. desse tinga ville eg ikkje tenke på. eg ville ikkje vri meg, ville ikkje vere oppe lenge og tenke på dei, eg ville...noko anna. </span><br />
<span style="color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br style="font-size: 14px;" /></span>
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">eg ville finne det gode, det fine, leite etter noko som skulle føles riktig inni meg. kanskje ein stad? ein stad som ville vere som heime. ein liten stad med basilikum i lufta og store, rosa syrinar langs den smale vegen opp til ei lita kyrkje i ei fjellside. ein stad kor havet ikkje lenger skulle vere blått, men grønt, og det skulle ikkje vere torsk i vatnet, det skulle vere små gullfiskar i ulike fargar, og om kveldane skulle barna vere like lenge oppe som dei vaksne.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">eller kanskje eg skulle finne eit par sko? eit par sorte sko med eit par centimeter høg hæl, sko med snøring, eller kanskje med ei lita spenne på sida, kanskje av den typen spanske damer danser tango med. det skulle klikke i skoa når eg gikk, klikk-klakk klikk-klakk, og dei skulle få meg til å føle meg vaksen. desse skoa skulle eg nesten aldri bruke, berre til finbruk, og dei skulle stå i ei eiga hylle i gangen og sjå fine og nye ut. eg skulle alltid sjå på dei når eg tok på meg vanlige sko, sko med lange kvite skolissar, og eg ville tenke at eg helst ville ha på meg dei fine spanske tangoskoa, "men det får bli til helga", skulle eg tenke.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">leita eg etter noko eller nokon? </span><br />
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">fant eg noko? </span><br />
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">fant eg nokon?</span><br />
<span style="color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br style="font-size: 14px;" /></span>
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">og kven var du egentlig?</span><br />
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">korfor flirte vi? </span><br />
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">skjønte vi ikkje at vi aldri hadde det godt, at vi berre fortrengde det og peikte på dei andre, flirte av dei, gløymde oss sjølv ei lita stund. </span><br />
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">det skjedde noko. det veit både du og eg, og det veit mora til ein liten tigerstripa kattunge som ligg dau i eit anna land som eit offer, som eit symbol på at noko vakkert òg må døy. </span><br />
<span style="color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br style="font-size: 14px;" /></span>
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">- la oss gjere det, seier han.</span><br />
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">det går nokre minuttar.</span><br />
<span style="color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br style="font-size: 14px;" /></span>
<span style="color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><br style="font-size: 14px;" /></span>
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">- er det over no, spurte eg</span><br />
<span style="background-color: white; color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;">- det går aldri over, sa han og blei borte for alltid. heilt til postkortet kom. det er mykje i verda du kan stoppe, mykje du kan ha kontroll over, du kan seie nei til ein heil del. men du kan ikkje stoppe posten.</span><br />
<span style="color: #e06666; font-family: "georgia" , "times new roman" , serif;"><span style="background-color: white;"><br /></span>
<span style="background-color: white;"><i>(sju år gamal tekst som plutseleg poppa opp på facebook.)</i></span></span>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-27715343022393051432014-07-30T00:42:00.002+02:002014-07-30T00:42:30.687+02:00om å gløyme<img src="http://scontent-a.cdninstagram.com/hphotos-xpa1/t51.2885-15/925567_1445845312359017_1293788272_n.jpg" width="510" /><br />
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">det hender ganske ofte at eg gløymer ting. at det berre blir borte nokre sekund, sjølv om eg tenkte på dei lenge, og så kjem det kanskje plutseleg tilbake. kanskje må nokon fortelje meg at eg har gløymt det, eller minne meg på at det er noko eg skal hugse, som regel er det sigbjørn, kanskje i ein litt spiss tone, for det er jo ikkje bra å gløyme for mykje.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">det er mykje eg gløymer. kvart år gløymer eg kor vakker sommaren i nord er når sola er oppe heile natta, eller, i alle fall gløymer eg kvart år kor varm det gjer meg på innsida og kor mykje det får meg til å elske byen eg bur i når dei kvite husveggane blir farga rosa i midnattsola.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">eg gløymer stort sett alltid at eg har klede å brette, og blir like skuffa og oppgitt og motlaus over meg sjølv når eg er svimetrøtt og skal til å leggje meg og ser at det ligg ein haug klede på toppen av senga som må handterast før eg er nær å kunne få tilgang til senga.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">og så gløymde eg plutseleg av bloggen. heilt. ikkje med vilje, ikkje med medvit, men berre fordi det kom så mange andre ting å tenke på. når eg hugsa på han igjen, var det fire månadar sidan eg sist hadde lagt igjen ord og setningar og meininger. det er dårleg gjort. eg burde hugse på bloggen. burde halde den i live, halde språket i live, halde ein eller annan slags fasade som bloggar i live.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">men det eg skulle hugse å seie var dette: eg er ferdig uteksaminert frå universitetet, og dei to sensorane gav meg ein A på masteroppgåva. det har kanskje enno ikkje gått opp for meg at dei to åra med arbeid ga ei slik uttelling, mest fordi eg stadig hadde dårleg samvit for at eg ikkje jobba hardare, for at eg ikkje gjorde meir, for at eg ikkje sat dag inn og dag ut og skreiv inni dokumentet. men det gikk altså bra, til slutt. ved sidan av å jobbe med masteroppgåva, hadde eg to deltidsjobbar, ein i butikk og ein som journalist i ei avis.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">eg gløymde også å seie at eg har fått jobb i førde, i nrk nynorsk mediesenter, som praktikant, og at eg fram til jul skal bu i trivselsfylket for å lære meg å bli journalist. eg gløymde også å fortelje at eg meldte meg på eit konkurranseløp og sprang ei mil på ei tid som ikkje var så god, men det gjorde ingenting, for eg gjorde det, og det var det viktigaste. eg fekk ein medalje og ein pakke blåbær det hadde kome mugg på som takk for innsatsen. eg tolka ikkje muggen symbolsk.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">og så gløymde eg å fortelje at det for tida bur så mange ord, så mykje språk, inni meg, som berre vil ut, som får fingrane mine til å danse over tastaturet som om eg spilte piano, ikkje skreiv på data, og at eg for alt i verda skulle ønske eg hadde tid og krefter til å setje meg ned og skrive nokre sider og sende dei inn til nokon som kunne lese det og kanskje setje pris på det, og eg gløymde å seie at det kanskje mest av alt handlar om å mangle guts.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">og til sist: om femtito dagar giftar eg meg. det er vel det eg tenker mest på for tida, så det har eg i det minste ikkje gløymd. </span>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-34731612939996506152014-03-25T22:11:00.001+01:002014-03-26T10:28:01.314+01:00kjærleikssongar<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">1. eg er fjorten år og ikkje særleg hemmeleg forelska. kvar dag går han med det lange håret og eg den same vegen til skulen, eg alltid litt raskare enn han, ved den gamle skulen går eg forbi han og stort sett kvar dag lurer eg på om han ser på rumpa mi når eg går passerer han eller om han synst sekken min heng altfor langt ned på ryggen. han er eitt år eldre enn meg og den kulaste guten på skulen og ein dag vågar eg meg til å sende han ei tekstmelding. vi heng ut eit par gongar, men han synst eg er for barnsleg, ber meg slutte å mase, sender ei lang melding med store bokstavar som får magen min til å knyte seg så hardt og no må eg alltid gå fort fort fort forbi han på veg til skulen, og på øret har eg alltid lyd, alltid den eine songen som skal minne meg om alt han er og vil vere.</span><br />
<div>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">2. han syklar kvilelaust i ein by der jenta han tenker på ikkje er, med den same songen på hjernen, den går omatt og omatt, ein song om bilde av den jenta han ikkje er i same by som, han syklar heile kvelden og tenker på den jenta og den songen og når han sovnar syng han songen i søvne.</span></div>
<div>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">3. når vi klinar smakar det raud extra og det er alltid i bakken nedfor huset mitt så foreldra mine ikkje skal sjå det, og når vi klinar er det alltid den same songen eg tenker på, alltid den verste balladen til guns'n'roses.</span></div>
<div>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">4. "eg trur eg har funne songen vi skal danse til" seier eg høgt til han i stua ein dag eg kjem heim frå universitetet. han spør kva for song det er og eg sett den på over høytalaren. det er ei lystig låt med fengande bassgang og ei mjuk kvinnestemme og den gir meg alltid så lyst til å danse, og no gir den meg så lyst til å danse den første dansen, den første dansen som mann og kone, og eg kan sjå i smilet hans at han tenker det same.</span></div>
<div>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">5. klokka halv fem om morgonen får fanden meg vere nok. eg kastar frå meg puta eg har pressa mot øyret og eg står opp frå senga og eg trampar hardt hardt hardt i gulvet så dei nede i stua skal forstå at her oppe ligg eg og prøver faktisk å sove. i stua mi sitt foreldra mine og speler the rose med bette midler på høgt volum, men som sjølvsagt ikkje høyrast høgt ut gjennom rødvinsøyre. i stua sitt foreldra mine og speler plater til kvarandre. eg skjønte det ikkje da, der eg låg der og prøvde å sove, men å spelle plater til den du elskar er noko av det vakraste ein kan gjere her i verda, finne språket gjennom alle desse songane som fekk deg til å smile, alle desse songane som fekk deg til å gråte, alle desse songane som redda livet ditt.</span></div>
sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-33348900893210331572014-03-20T19:36:00.001+01:002014-03-20T19:36:34.120+01:00eit halvt år<div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlgPbtsGltprJc0d85YEhSa0vk_Bit5i4UWIephKgiHGEwwpgBpySonRb-0ApQYyKjJL4R6Xs1l1IhAsrPlKq8ljiQb3TyacOlAOdeqssT5f2fSPhwwlyC3b1d_yl_T5UDuRv6SLKStF4/s640/blogger-image--1797225927.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhlgPbtsGltprJc0d85YEhSa0vk_Bit5i4UWIephKgiHGEwwpgBpySonRb-0ApQYyKjJL4R6Xs1l1IhAsrPlKq8ljiQb3TyacOlAOdeqssT5f2fSPhwwlyC3b1d_yl_T5UDuRv6SLKStF4/s640/blogger-image--1797225927.jpg"></a></div><div class="separator" style="clear: both;"><br></div><div class="separator" style="clear: both;">om nøyaktig eit halvt år er eg fru! i dag er det nemleg seks månadar til sigbjørn og eg skal seie "ja" til kvarandre og love å leve saman i gode og onde dagar og alt slikt. sjukt sprøtt og fint og stort og magisk å tenke på, at plutseleg er dagen her. om berre eit halvt år! (har eg lov å bli bridezilla no?)</div>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-24797123957875154452014-03-19T12:56:00.000+01:002014-03-19T13:34:16.699+01:00det her dokumentet<img src="http://distilleryimage9.s3.amazonaws.com/4e23d8c8a90411e395c312f4a385c1a1_8.jpg" height="532" width="532" /><br />
<br />
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">i dag er det 57 dagar til eg skal levere masteroppgåva mi. eg har ein nedtellingsapp på telefonen som hjelper meg å halde kontroll på tida og dagane. om 12 dagar skal eg levere dei to siste kapitla til rettleiaren min og så får vi sjå kva som skjer. akkurat no handlar det mykje om tal: sidetal, ord, dagar, veker, datoar. men det viktigaste er jo sjølvsagt innhaldet, det er jo det det til slutt handlar om.</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">å skrive ei masteroppgåve er nok det vanskelegaste og mest krevande eg har gjort sålangt i livet, samtidig som det er utruleg givande og inspirerande å få halde på med noko eg sjølv synst er interessant og viktig. det er mykje arbeid å skrive ein master, først og fremst fordi det er eit valdsamt stort stykke jobb: å finne ei problemstilling, å finne teori å jobbe med, å planlegge og gjennomføre eit feltarbeid, å sortere data, å finne bra måtar å bearbeide data på, og så til slutt skrive det ut. og så skal ein også ha ei viss oversikt over arbeid andre har gjort på feltet. det er i sum mykje jobb, og enormt mykje kjensler. nokre dagar føler eg meg som kongen på haugen og tenker at det her kan jo kun gå ein veg, men andre dagar må eg berre gråte og syte over kor håplaust det kan vere, og kor tvila på styrken i mitt eiget arbeid tar heilt overhånd.</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">men som sagt: det er utruleg givande å ha mulegheita til å gjere akkurat det eg vil, og skrive om eit tema eg sjølv synst er viktig og som det ikkje minst trengst meir kunnskap om. (og <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9345">HER</a> er forresten eit veldig bra intervju som omhandlar det temaet eg skriv om, om nokon skulle vere interessert!)</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">sånn! det var litt om å skrive ei masteroppgåve. no skal eg tilbake til dokumentet!</span>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-49557129748027699672014-03-18T18:04:00.003+01:002014-03-18T18:04:29.443+01:00luggen<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgU4OeTj8QvaO1_FFcnrd0JKU7Bxm2dYhiPb6t12C_zFqex2xXDmSCutPhgDWL2Iyrp2Zg2bYIDGKif3sAciOb3_jmYMmNrhd3Eu1NvOBrhFnlua1oyTD74ZHmXnkmmY7L1SqJh6g_EmOc/s1600/8cd18814ae8a11e3814a126964918fbd_6.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgU4OeTj8QvaO1_FFcnrd0JKU7Bxm2dYhiPb6t12C_zFqex2xXDmSCutPhgDWL2Iyrp2Zg2bYIDGKif3sAciOb3_jmYMmNrhd3Eu1NvOBrhFnlua1oyTD74ZHmXnkmmY7L1SqJh6g_EmOc/s1600/8cd18814ae8a11e3814a126964918fbd_6.jpg" height="640" width="640" /></a></div>
<br /><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">i september 2010 gikk eg svært optimistisk til ein økologisk frisør i oslo og fikk klippa pannelugg. det var så katastrofalt drittdårleg at eg gråt heile helga og hadde ikkje lyst til å gå ut døra i det heile tatt. hugsar at eg sat på kafé med inga og nokre vener av ho og følte meg som verdas bajs. og så lovte eg meg sjølv at eg aldri meir skulle ha pannelugg.</span><br />
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">og så er det her med løftar noko eg tydelegvis ikkje klarar så godt, for i dag gikk eg til ein økologisk frisør i tromsø og klippa pannelugg der eg hadde masse masse hår i sideskill. eg sa til frisøren "her treng vi å gjere noko" og ho sa "det er eg heilt einig i!" og så gjorde vi det og så blei det fint og bra. så no kan kva som helst skje! </span>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-32808691153304349542014-03-17T19:16:00.001+01:002014-03-17T19:19:06.036+01:00liebster blog award<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">da eg logga på den her bloggen i dag, ein litt kjedeleg mandag som det av og til berre er, fant eg ei melding frå gode hanne bak bloggen <a href="http://ekstremtbra.com/">ekstremt bra utrolig fint</a> om at ho hadde nominert meg til bloggprisen Liebster blog award. og siden eg elskar å svare på spørsmål (og sjølvsagt synst det er hyggeleg å få fine kompliment om bloggen min!), tar eg sjølvsagt utfordringa. så her er mine svar!</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAAMXCjWDn5DNvS1KJRW5KS8cTN7Imu1qQuL-1Cntlq6s1k1yIYKpfNjfVNZuTqCBJx_JKPdFi7jBdWmBSLRkr6MBCu1r2BJoArhZIbjcRy7kj7eJRj9xsi-Ink1hXrWxhijnmgRVqa1Y/s1600/Bilde+tatt+01.05.2010+kl.+01.02+%232.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiAAMXCjWDn5DNvS1KJRW5KS8cTN7Imu1qQuL-1Cntlq6s1k1yIYKpfNjfVNZuTqCBJx_JKPdFi7jBdWmBSLRkr6MBCu1r2BJoArhZIbjcRy7kj7eJRj9xsi-Ink1hXrWxhijnmgRVqa1Y/s1600/Bilde+tatt+01.05.2010+kl.+01.02+%232.jpg" height="480" width="640" /></a></span></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">da eg akkurat hadde starta denne bloggen og budde i ei lita leilighet i paris</span></td></tr>
</tbody></table>
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>1. Hvorfor startet du blogg og hvordan har bloggingen din endret seg siden du startet?</b></span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">eg trur hovedgrunnen til at eg starta blogg var at eg hadde så mange ord og setninger i hovudet som eg berre måtte få ut på ein eller annan måte, og så hadde eg vel ei slags tru på at dei var verdt å lese for andre. eg har alltid vore veldig glad i å skrive og har ei veldig trong til å uttrykke meg skriftleg. da eg starta denne bloggen i 2010 budde eg i paris og opplevde mange ting på ein gong som eg måtte setje ord på. heile det første året denne bloggen levde, handla det mykje om kjærleik og om lengsel og om å føle seg veldig aleine. slik eg hugsar det var det veldig mykje såre kjensle og stemninger i starten. etterkvart har nok akkurat det roa seg litt, men eg synst framleis det er veldig godt å skrive når ting buttar litt.</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">samtidig finst det jo mange andre ting å skrive om, og særleg det siste året har nok feminisme vore ein av tingene eg har likt best å skrive om her inne. det viktigaste er kanskje for meg at det er ein personleg blogg, og at eg har dette rommet til å skildre kjensle eg trur andre kan kjenne seg igjen i og føle heilt inn i magen. om eg klarar det, er jo aldri sikkert, men det er fint om eg får til det.</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>2. Hva er det beste rådet du har fått fra en venn/et familiemedlem?</b></span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">eg er ganske dårleg på å hugse råd eg har fått, men eit eg kom på sånn i farta, var at eg ein gong spurte frode grytten om korleis ein kan vite om noko er rett, om ein har valt rett eller om ein gjer det rette. og da svarte han at det veit ein aldri, og det er det som gjer det så spennande. det er kanskje ikkje eit råd, men det er i alle fall ein slags trøst for ei litt engsteleg sjel som meg. </span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>3. Hvordan er bloggverdenen om 10 år?</b></span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">nei, sei det. enten så tar det vel heilt av eller så stangnerer det. eg er ikkje særleg god på å spå slike ting, men eg har vanskeleg å sjå for meg at det kan bli enno meir sjølvutleverande enn kva det er no. samtidig er det jo det eg elskar med blogg: å kome litt inn i nokon annan si verd og vere der ei lita stund.</span><br />
<br />
<b> <table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEie1DGVSPdOpNUL6DoDtTdcMAHdzEJ1ZQi3S4AJgXYF1MeTsRDD2HpVy1O6o1GHPO1TA7ebOKNoF2yhW4NUmEVKjIHUuCQmJIwS_JwwcdLJcdm-SlO-YG3IpqV8p1XqENZW0cCGME2b_8U/s1600/CIMG3324.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEie1DGVSPdOpNUL6DoDtTdcMAHdzEJ1ZQi3S4AJgXYF1MeTsRDD2HpVy1O6o1GHPO1TA7ebOKNoF2yhW4NUmEVKjIHUuCQmJIwS_JwwcdLJcdm-SlO-YG3IpqV8p1XqENZW0cCGME2b_8U/s1600/CIMG3324.JPG" height="480" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">ting å bli glad av: raude sko<b><br /></b></span></td></tr>
</tbody></table>
</b><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b><br />4. Hva pleier å få deg i godt humør?</b></span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">å danse på tull, men med innleving, til ulike kitschy songar. å ordne meg før fest. gode nyheiter. lange mailar. the beatles. sigbjørn når han ler av vitsane mine. når eg verkeleg får til å skrive godt på masteroppgåva. lakris. raude sko.</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>5. Hva blir du som regel i dårlig humør av?</b></span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">å bruke skikkeleg lang tid på å lage mat og så blir det dårlig. ein gong brukte eg så sjukt lang tid på å lage ein perfekt pizza og da den var ferdig i ovnen, hadde den stekt seg fast i steikeplata. når det går dårlig og det er kombinert med lågt blodsukker, da seier det totalt klikk oppi hjernen min, og så blir eg som regel i så dårleg humør at eg må gå på do og gråte. heilt krise. </span><br />
<br />
<br />
<b><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4fEiDZAPR7Ztd5-nRj57Q9gK4cc_Zyzs1Ni3M5O6KOXW5j1EICXXADAaIB1f7Yf6JGqb4R3qBUqouAlKfXE6AjF6zXsbCVMWRL3koBIxnsLp4GSGroUmkGejZ0cT8PQErJYMXUElGMkg/s1600/DSC00504.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4fEiDZAPR7Ztd5-nRj57Q9gK4cc_Zyzs1Ni3M5O6KOXW5j1EICXXADAaIB1f7Yf6JGqb4R3qBUqouAlKfXE6AjF6zXsbCVMWRL3koBIxnsLp4GSGroUmkGejZ0cT8PQErJYMXUElGMkg/s1600/DSC00504.JPG" height="480" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">havet i juni<b><br /></b></span></td></tr>
</tbody></table>
</b><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>6. Fortell meg om en skjult skatt.</b></span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">kanskje ein dårleg skjult skatt, men i alle fall ein skatt som ikkje er så tilgjengeleg for alle, men som eg verkeleg vil anbefale til absolutt alle, særleg dei som har litt for mykje osloluft i lungane sine: å dra på havet (helst i nord-norge) ein sein kveld i juni. det er nok ikkje noko i verda som er vakrare enn det. nesten så eg får tårar i auga berre av å tenke på lyden havet lagar, måseskrik, farta i båten, midnattsola, himmelen som berre aldri tar slutt, saltvatn i håret, og at ein aldri treng å snakke så mykje når ein er på havet, berre dele alt det vakre utan ord.<b> </b></span><br />
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>7. Hvilken er din favorittfilm? Favorittsang? Og favorittbok?</b></span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">det er jo så himlades vanskeleg å velgje. til dømes er jo the smiths favorittbandet mitt og håkan hellström favorittartisten min, men eg klarar liksom ikkje velgje blant songane deira, for eg liker jo alle. om eg skal velgje ein favorittsong, må det kanskje bli <a href="http://www.youtube.com/watch?v=BRDaeLs69i4">"where do you go to my lovely?"</a>. den er så sær og rar og mjuk og skjønn og heilt unik. </span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">men det er jo heilt umuleg å velgje, ikkje sant? eg trur ikkje det går an å ha ein favoritt, for det finst så mange ulike kategoriar. dei filmane eg liker best har eg til forskjellig bruk. eg klarar ikkje å velgje, men eg trur det står mellom Lost in Translation og American Beauty. bøker er jo også heilt umuleg å velgje blant, men eg har dei siste åra tenkt at Agnar Mykle er min favorittforfatter, og så liker eg Knausgård veldig godt, i tillegg til Frode Grytten. eg klarer nok ikkje velgje. </span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>8. Hvordan vil dine venner beskrive deg? Tror du det er annerledes enn slik bloggleserne dine vil beskrive deg?</b></span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">eg veit ikkje heilt korleis blogglesarane mine ville ha skildra meg, eigentleg. men venane mine ville kanskje sagt at eg er morsom, full av kjensler, lettrørt, at eg kan virke lett arrogant (sjølv om det for det meste berre er sjenanse) og litt sær. sjølv om det ikkje er så mange som les denne bloggen, så trur eg at dei som les den tenker at eg er full av kjensler og at eg er opptatt av det eg synst er viktig. men det kan sikkert nokon andre svare betre på enn eg!</span><br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjroYWy4V71JfTzswRfDGt4ASIfh0kxnVRL8s771M9wYi_I5yfPwXCKuUPXPDq13XYiVIgOGS1Q5lImHLbhKfGFodmBtYy1ZH8wzIFvK_OmMARCNNpX1iO7opeualRhBjsKIIzDCsoUs0Y/s1600/6289194758_366f53ec40_z.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjroYWy4V71JfTzswRfDGt4ASIfh0kxnVRL8s771M9wYi_I5yfPwXCKuUPXPDq13XYiVIgOGS1Q5lImHLbhKfGFodmBtYy1ZH8wzIFvK_OmMARCNNpX1iO7opeualRhBjsKIIzDCsoUs0Y/s1600/6289194758_366f53ec40_z.jpg" height="480" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">det her blir eg sjukt inspirert av: glade, sterke chicksos! (foto: heidi furre)</span></td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>9. Hva/hvem blir du inspirert av?</b></span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">eg blei veldig inspirert av å lese "og været skiftet og det ble sommer og så videre" av pedro carmona alvarez. eg trur eg generelt blir inspirert av å lese godt språk og fine setninger. og så blir eg inspirert av sånne jenter som seier "berre gjer det!" når eg sjølv ikkje heilt tør.</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>10. Har du en kampsak? I så fall, hva?</b></span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">kvardagsfeminisme, heilt enkelt.<b> </b></span><br />
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /><i><b>og til slutt vil eg nominere ein av mine fine venninner, som bur på andre sida av landet og som eg ikkje ser ofte nok, nemleg finaste <a href="http://puddersky.blogspot.com/">maren</a>!</b></i></span><br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYx8FoBcTl8xvJvqhLSweYYXL71X0Fow0MIy2j-0iigTwiZAo832lyusvs5vzUy9ELoURdsL8EMea3CwpCgJx55Dtjgz3AGaWXgaaeyeggE8swPVoEWfLAjWhw19OyzSnx8atTo616TJ8/s1600/326040-9-1394933855983.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjYx8FoBcTl8xvJvqhLSweYYXL71X0Fow0MIy2j-0iigTwiZAo832lyusvs5vzUy9ELoURdsL8EMea3CwpCgJx55Dtjgz3AGaWXgaaeyeggE8swPVoEWfLAjWhw19OyzSnx8atTo616TJ8/s1600/326040-9-1394933855983.jpg" /></a></div>
<br />
sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-14980338815305950792014-03-03T09:53:00.001+01:002014-03-03T11:32:11.356+01:00ein gong skal vel alt smelte<div class="separator" style="clear: both;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiULj30O6Gsj0ruakhMwe8XVxkoduKa_GG7-s-gJM8HomQHGQqnGnc8PCHcA6YC6OxqC0uFluPB_-GiTjA8lptXCXFSS_ELmADPH46ggrhS_uyPeurfEdRkiZv6vY3WVTEU5KHXVko3HCQ/s640/blogger-image-1317170367.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiULj30O6Gsj0ruakhMwe8XVxkoduKa_GG7-s-gJM8HomQHGQqnGnc8PCHcA6YC6OxqC0uFluPB_-GiTjA8lptXCXFSS_ELmADPH46ggrhS_uyPeurfEdRkiZv6vY3WVTEU5KHXVko3HCQ/s640/blogger-image-1317170367.jpg" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both;">
<br /></div>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">det er først i mars og eg har ei kjensle av at det snart skal vere vår. sola står opp før meg om morgonen, eg veit ikkje om det seier mest om meg eller om sola, men ho er der i alle fall, og gjer alle hus mildt oransje når eg kjører forbi dei med bussen. sola er tilbake og snart må det vere vår, først smeltar snøen, så smeltar isen rundt hjarta, så smeltar alle desse små klumpane som ligg rundt i kroppen, alt dette skal smelte og så skal det vere vår, alt dette skal smelte og bli til vatn som fordampar i sola, blir berre borte og så gløymer vi at det ein gong var der i det heile tatt, når vi ikkje kan sjå det meir, desse pittesmå klumpane, dei skal sola ta og det skal bli vår.</span>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-51951963381140692922014-02-26T14:47:00.003+01:002014-02-26T14:47:34.280+01:00buksedøden<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDhOoCW-GT-CXUJtcWcfUmLrsfNThjJZ6E7BdpcQ6X4LfRUzPy6IJswi11PE1KSLuuhmfp3ogL57UPs9v3NF6h6AfYP5nds-YiMedeHJagFDSxmbFKbqEkbH7F4UyR6W-5E9GBAg2mnWM/s1600/IMG_0043.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiDhOoCW-GT-CXUJtcWcfUmLrsfNThjJZ6E7BdpcQ6X4LfRUzPy6IJswi11PE1KSLuuhmfp3ogL57UPs9v3NF6h6AfYP5nds-YiMedeHJagFDSxmbFKbqEkbH7F4UyR6W-5E9GBAg2mnWM/s1600/IMG_0043.JPG" height="400" width="400" /> </a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">første mai for to år sidan starta eg eit prosjekt som skulle vare ein månad: eg skulle ikkje gå i bukser heile månaden. bakgrunnen for dette "prosjektet" var at eg ein morgon for mykje sto framfor speilet på soverommet og grein litt av det eg såg når eg hadde på meg bukser. eg følte meg som ein pingvin. som mummimamma. som eit sett hofter med kropp på. sjølv om eg ikkje likte (og fortsatt ikkje liker) å fokusere så mykje på kropp og kroppskompleks, måtte eg seie til meg sjølv at nok fikk vere nok. nok høgtlivsbukser som fikk beina mine til å sjå korte ut. berre nok. og så tok eg til å gå i skjørt og kjoler i staden. <br /><br />det hender at eg tar på meg bukser, enten fordi det er praktisk (det er ikkje alltid like praktisk å svinse rundt i skjørt) eller fordi eg vil ha litt variasjon. ofte må eg berre få buksa av ganske fort igjen. det kler meg ikkje lengre, om det nokon gong gjorde det. og sånn er det berre med kropp: noko føler ein seg vel i, noko er komfortabelt og noko får meg til å føle meg heime. </span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">kanskje er det ikkje eit feministisk prosjekt å ikkje gå i bukser. kompleksa fikk på ein måte overtaket, men på ein annan måte har eg all verdas fridom til å føle meg verkeleg vel i klede og eg treng i så måte ikkje å tenke på kva for jeansfasong som er in akkurat no. og berre dét er rett og slett ganske digg. og så finst det så mykje bra kjoler og skjørt! og korfor vere kjedeleg når ein kan ha det gøy?<br /><br />(til sist skal eg innrømme ein sak: eg har nettopp kjøpt ei bukse med så mykje stretch at den nesten er som ein tights. og eg føler meg faktisk ganske fin i ho. men eg trur eg held meg til skjørt, altså.)</span>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-33916474127583054542014-02-23T22:35:00.001+01:002014-02-23T22:35:11.523+01:00grasenkasøndagar har sakte, men sikkert, kjempa seg opp frå å vere ein kjip dag utan mulegheitar for at det skal skje noko anna enn kotelettmiddag, til å bli ein dag eg sett stor pris på. sjelden har eg planlagt noko, eg kan sove utan vekkarklokke, og best av alt er det at eg oftare og oftare vaknar heilt fin, utan den dundrande skallebanken.<div>søndagar som nestenvaksen trumfar søndagar som tenåring, og der søndaar før i tida var så ulideleg lang, er søndag no altfor kort.</div><div><br></div><div>men søndagar denne vinteren og hausten som gikk er innimellom triste søndagar. mange søndagar har sigbjørn sat seg på eit fly og vore borte heilt til fredag, og hatt jobb andre sted i landet. og så sitt eg igjen heime, med oppvask eg må ta aleine, middag å planlegge på eigenhand og ei seng han ikkje ligg i. søndagar har tatt til å vere litt triste og plutseleg vil eg igjen at tida skal gå fort, at dagane berre skal gå, og at eg ikkje skal vere aleine så lenge, at eg ikkje liker meg aleine, at desse romma eg bur i ikkje følast like mykje som ein heim utan han.</div>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-62320777220352157222014-02-22T10:52:00.001+01:002014-02-22T10:52:02.910+01:00fine ting på en laurdag<div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFxHjPrczamTLd2qIhKBRQGIm5xW1c-9Yu-VVWEHeGwVvwJ8YUu6vhZC4pu9_ZZMLNUDyQ7fLqB2AgffgPPsV8lP4uGsVBvRHpugjuxcjIU1KyeKjLZaGO1rHtLVWika0hBpfOlV8Ng8o/s640/blogger-image-826672715.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFxHjPrczamTLd2qIhKBRQGIm5xW1c-9Yu-VVWEHeGwVvwJ8YUu6vhZC4pu9_ZZMLNUDyQ7fLqB2AgffgPPsV8lP4uGsVBvRHpugjuxcjIU1KyeKjLZaGO1rHtLVWika0hBpfOlV8Ng8o/s640/blogger-image-826672715.jpg"></a></div><div class="separator" style="clear: both;"><br></div><div class="separator" style="clear: both;">- å vakne heilt utan å vere det minste fyllesjuk (slik det gjerne er når ein nyttar fredagskvelden til å ligge på sofaen...)</div><div class="separator" style="clear: both;">- at det er frilaurdag!</div><div class="separator" style="clear: both;">- å kome seg ut på joggetur og få frisk sjøluft på starten av dagen</div><div class="separator" style="clear: both;">- bluse med hjarte på</div><div class="separator" style="clear: both;">- kaffedeit i byen</div><div class="separator" style="clear: both;">- planar om spekeskinkepizza til middag</div><div class="separator" style="clear: both;">- at det kvar dag blir lysare og at om nokre månadar er det nok heilt sikkert vår</div>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-52854831752364632432014-02-21T12:32:00.001+01:002014-02-21T12:32:59.387+01:00feministisk fredag<div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCJp-lUVI3ns9UXHizPFHbYDGUzKrwFrLagaiH9NL5uhsgKBiWnUtHqoldExx363_dAvsP8GnpsQVf1jVc-7wudQH4V3cVf-i8LrVHZachgtdzBbuyuTJAP3G3HnLqKfgdg9pQkBEs1u0/s640/blogger-image-1554624338.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgCJp-lUVI3ns9UXHizPFHbYDGUzKrwFrLagaiH9NL5uhsgKBiWnUtHqoldExx363_dAvsP8GnpsQVf1jVc-7wudQH4V3cVf-i8LrVHZachgtdzBbuyuTJAP3G3HnLqKfgdg9pQkBEs1u0/s640/blogger-image-1554624338.jpg"></a></div><div class="separator" style="clear: both;"><br></div><div class="separator" style="clear: both;">så godt og enkelt kan det altså bli sagt!</div>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-77899067945866981642014-02-21T00:29:00.001+01:002014-02-21T00:29:33.240+01:00å vere, å bli<div class="separator" style="clear: both;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_PD24tH-abgOp-OAlILk9h4-eEpOEo_aoAEpfVW1nBHRkkwo60_vN6dAJTv80P_zv8MiZ598JQElsXFdX0_zjzzDUEvzICVANVVhAb2wgOWORyjscZE-xSJ9ToV5nnEHRL4ldA2J8TJE/s640/blogger-image--1791714451.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh_PD24tH-abgOp-OAlILk9h4-eEpOEo_aoAEpfVW1nBHRkkwo60_vN6dAJTv80P_zv8MiZ598JQElsXFdX0_zjzzDUEvzICVANVVhAb2wgOWORyjscZE-xSJ9ToV5nnEHRL4ldA2J8TJE/s640/blogger-image--1791714451.jpg"></a></div><div class="separator" style="clear: both;"><br></div><div class="separator" style="clear: both;">det gikk lang tid før eg kunne tenke meg tilbake hit. så mange år med tankar om kor lite her var, kor trangt, kor kvelande at alle kjenner alle. så lei byen kor eg hadde sett ansikta så mange gongar før, der eg kjente vegen sjølv med auga igjen og eg alltid sa hei til mora til han eg ein gong var forelska i på ungdomsskule , om eg møtte ho på gata. byen med alle desse romma med dører som blei opna når dei ikkje skulle opnast, den første smaken av øl og trangen til å skrive ei novelle om det i norsken etterpå, om øl og kjensla av å kysse ein gut med tungepiercing. </div><div class="separator" style="clear: both;">ein gong må ein jo berre seie til seg sjølv at nok er nok, seie takk for det gamle pg finne nye stader å feste smak, lukt, skam, lengsel, kjærleik og svik til. og eg fann nye byar, nye gater, nye hender, nye vindar som suste utanfor vindauget i niande etasje, eit vindauge i eit rom som var så langt unna heimbyen at eg alltid måtte gråte når eg sa farvel til foreldra mine etter besøk. for eg kunne jo ikkje bu der, ikkje heime, ikkje lenger nord, det skulle jo vere dauden, mørkt og kaldt og eg skulle berre ikkje klare det.</div><div class="separator" style="clear: both;"><br></div><div class="separator" style="clear: both;">men det skulle eg. no vil eg berre bo her, her som folk ser kvarandre i auga på butikken, tør å le høgt, seier alle dei orda som fortel meg at det er her eg kjem ifrå; læsta, meillabær, søkkførrfær, kokrolig, han tykje. og no tenker eg at eg kan jo berre bli her, vi kan berre bli her, og om vi flyttar til ein mindre by, ein mindre stad, kan vi få katt, og sånn har det blitt, draumen om ei katt med evigmjuk pels skulle kunne få meg til å vere her, heime.</div>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-14080528142513314902013-11-08T12:06:00.002+01:002013-11-08T12:06:29.729+01:00Feministisk fredag<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.youtube.com/embed/i7iQbBbMAFE?feature=player_embedded' frameborder='0'></iframe></div>
<br />
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">Ofte høyrer eg folk seie at vi har likestilling i Norge. Ofte les eg at vi har nådd mål, og at no må vi begynne å sjå til utlandet og finne meir alvorlege tema å bry oss om. Nokre meiner at likestillinga har gått for langt. Dette er meininger det er lov å ha, og eg skal ikkje på nokon måte ta dei ifrå nokon. Men eg kan gjere eit forsøk på å utfordre dei. Og det vil eg gjerne gjere.</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">Ei oppfatning av likestilling, er at det inneberer at kvinner og menn har like retter. Det vil seie lik lønn for likt arbeid, like stor sjanse til å få jobb og at ein skal ha dei same mulegheitene til å oppnå dei same måla. Kort sagt: Likestilling betyr at det er like lett å vere jente som å vere gut. At det er like lett å vere kvinne som å vere mann, i Norge i dag, eller i verden generelt. Og så kan ein stille seg spørsmålet: Er det slik? </span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">Det er sjølvsagt vanskeleg å gje svar på eit slikt problem. Grunnen til at eg kom til å tenke på det, var at eg var på ein debatt om netthets mot kvinner i går. Der blei det stilt spørsmål om kva det er som gjer at nokon sitt heime og hetser kvinner på nett. Kva er det som gjer at nokon blir provosert av at kvinner får ta del i eit offentleg ordskifte? Kor kjem alt hatet ifrå, og kven er det som står bak? Sjølvsagt er dette store, vanskelege spørsmål ein ikkje kan svare på i ein debatt eller i eit blogginnlegg, men ein kan sjølvsagt prøve. <br /><br />Eg trur, og det her sa eg også høgt til slutt på debatten, at ein stor grunn til at menn (for det er oftast dei som står bak) kjem med rett fram hatefulle ytringar på nett, kjem av verkelegheitsbildet deira. Dei meiner at kvinner skal vere objekt, ikkje subjekt, altså kan dei godt finnast i verda, men dei treng ikkje å snakke høgt om kva dei meiner. Kvinner kan dra på Jentekveld på Glassmagasinet og sjå på dei nyaste kolleksjonane frå Rosendahl, eller dei kan vere med i reklamer for maling (men ikkje male, berre velje ut farga og så få mannen til å male), eller dei kan få vere kropp. Og her speler media ein stor rolle. Av og til kan det virke som at nokon på db.no sitt og har ein intern konkurranse om kor mange puppe/rumpe-illustrasjonar ein kan ha på ulike sakar i løpet av ein dag. Eit døme på dette som har brent seg fast i mitt hovud, er eit bilde av ei dame som står bikinikledd på stranda med ein koffert, med baken til kamera. Saka handla om utbetaling av skattepengar. <br /><br />Problemet er så at dette vidareførast nedover i samfunnet generelt. Det er greit at damer er deilige, men da skal dei helst ikkje meine så mykje. Dei må gjerne ytre seg, men helst ikkje om farlege ting som politikk, religion, det multikulturelle samfunn, kultur eller samferdsel. Ellers er det fritt fram. Dei må gjerne blogge, men helst om overfladiske ting. Og unge jenter og kvinner må for min del blogge så mykje dei berre vil om kroppen sin og om puppane sine og leggje ut nærbilde av kroppsdeler og bilde som heilt klart speler på pornoestetikk. Det må dei berre gjere. Men da er dei også nødt til å reflektere over at det er ein grunn til at dei gjer det, og at dette er eit uttrykk for noko. Kva er så dette noko? Unge jenter blir i stor grad observante på at deira popularitet kan målast i kropp og i utsjånad. Dei får likes og kommentarar og blir rusa på all oppmerksomheita dei får når dei legg ut bilde av kroppen sin på internett. Gutar gjer ikkje det same. For det er ikkje likheitsteikn mellom gutar og kropp. Det er ikkje slik at gutar = kropp, på same måte det er slik for jenter. Det er ikkje den same eksponeringa, eller den same forventninga om at ein skal bry seg om kroppen sin på same måte, eller i same skala. Det er mykje lettare å kritisere ei dame som meiner noko basert på korleis ho ser ut eller at ho er kvinne i det heile tatt (som til dømes Sandra Borch har fått merke) enn ein mann. Ein politiker får mykje meir kritikk for korleis ho ser ut og korleis ho kler seg om ho er kvinne enn om det er ein mann. Å kritisere ein mann for utsjånaden eller vekta, blir sett på som uverdig. Ein bruker ord som "dum blondine", men eg har aldri høyrt nokon seie "ein dum blond mann". For det finst ikkje. Ein mann er ikkje dum eller kort i pappen fordi han har blondt hår, men ei kvinne er det.</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">Dersom vi skal få full likestilling i dag, dersom vi skal kome eit sted i samfunnet der det er like lett å vere jente som å vere gut, så må vi lære unge folk, og spesielt unge jenter, at dei har meir å gå på, meir å spele på, meir av verdi, enn kroppen sin. </span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">Spør deg sjølv: Lever vi i eit likestilt samfunn? Om du lever i same verkelegheit som meg, er svaret sannsynligvis "nei, dessverre".</span>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-66451228072456219872013-11-05T11:58:00.001+01:002013-11-05T11:59:08.919+01:00om å reise, å vente.<img height="532" src="http://origincache-ash.fbcdn.net/1389984_735698349780005_1804461377_n.jpg" width="532" /><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">skulle vi nokon gong kunne seie til kvarandre at alt var verdt det? at vi skulle reise verda rundt, sjå nye sted, gå oss svette opp til det høgaste punktet i byen og sjå utover alle desse hustaka og vite at under dei taka bur det folk, folk som kyssar kjærasten sin slik dei kyssar mor si, folk som vegrar seg for å skifte dorull når det er tomt, folk som seier høgt at dei foretrekk pulverkaffe framfor vanleg kaffe med meir smak. at vi skulle kunne ta kvarandre i hendene mens vi gikk gjennom verdas nest største urskog, at eg skulle kunne kjenne på angsten for å møte noko framand som potensielt kunne skremme vatnet av meg, at du skulle få meg til å stikke handa inn i eit hull i bakken for å kjenne på den varme lufta som kom ut og eg skulle tenke at denne verda har meir å by på enn eg nokon gong kjem til å forstå. at vi skulle sitje på fly til eit anna land og lese bøker vi ikkje har lese før og kanskje sovne i flysetet og vakne med ondt i nakken, og plutseleg rakk vi ikkje å gi søppelet til flyvertinna som kom forbi, og så sitt vi der med dårleg samvit og veit at den tomme posen med pulverpadder må ho rydde opp når vi har gått ut av flyet og ventar på bagasjen, og det skal alltid nye folk inn på flyet, flyet skal alltid vidare. </span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">og skulle eg vente på deg når du flyr rundt og ser nye byar, nye land, du sover i rom eg aldri kjem til å sove i, du møter folk eg aldri kjem til å treffe, får nye venar på facebook som eg kanskje aldri kjem til å bli kjent med. du har pakka med deg kortbukser, og utanfor vindauget mitt kjem det stadig meir snø, og rundt deg er det sikkert mykje fargar og lukter du ikkje har kjent før, men her luktar det pulverkaffe og ein komfyr frå 1970-talet og det einaste med fargar er det rosa superundertøyet mitt som eg alltid har på når eg sit heime og skriv.</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">og sjølvsagt er det verdt det og sjølvsagt ventar eg, sjølvsagt kjem du alltid heim, og sjølvsagt reiknar eg alltid timane til eg høyrer stega dine på trappa, sjølvsagt er eg alltid heime når du kjem heim, sjølvsagt kjem du alltid heim, sjølvsagt ventar eg.</span>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-31990337592915666512013-10-16T10:42:00.001+02:002013-10-16T10:42:04.848+02:00george costanza<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjx9D-hPmowq3ovSm4oIgNGFpmVbc0fMBKi7Tajkp0r95Rdn2I02PpWYAXjZdcHMzeyigQVG4cxypO2sx5dNccA9xFmtKeKPQ5i_ggmvgdd9CbKx6HLfUyIZJ5OBeebkNbj85O1-alIspA/s1600/1374355_10152022910249453_209033561_n.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjx9D-hPmowq3ovSm4oIgNGFpmVbc0fMBKi7Tajkp0r95Rdn2I02PpWYAXjZdcHMzeyigQVG4cxypO2sx5dNccA9xFmtKeKPQ5i_ggmvgdd9CbKx6HLfUyIZJ5OBeebkNbj85O1-alIspA/s640/1374355_10152022910249453_209033561_n.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiS-CVZEuhVAuYZdZhwMT-pl3AIjzpCpjOnt4J3pmx7aSY3wUu6_Jib7EqC92rg0cdNUpfo7j0yKSBhKeV1vPbQEI1K2Co-zClZKDFuWxk0OmWBLS0kt5sRpZoyYn434bylgpucffMlxJ0/s1600/Bilde+tatt+16.10.2013+kl.+10.05+%232.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><br /><img border="0" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiS-CVZEuhVAuYZdZhwMT-pl3AIjzpCpjOnt4J3pmx7aSY3wUu6_Jib7EqC92rg0cdNUpfo7j0yKSBhKeV1vPbQEI1K2Co-zClZKDFuWxk0OmWBLS0kt5sRpZoyYn434bylgpucffMlxJ0/s640/Bilde+tatt+16.10.2013+kl.+10.05+%232.jpg" width="640" /></a></div>
<br /><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">det er mange grunnar til at george costanza er min helt. han seier alt han tenker høgt, uansett kor usympatisk det er, han er velformulert og rett og slett ein ganske kronisk type. på mange vis føler eg eit visst band mellom george costanza og meg. eg bruker jo også briller. eg er jo også glad i mat. eg er jo også ein litt kronisk type. akkurat kor kronisk, kjem først til syne i bileta over. george viser pengeboka si til jerry og seier "i need everything in here!". det same seier eg i bildet under. i need everything in here. gjer ingenting at pengeboka ser ut som ein tjukk liten babysel eller at eg treng ei eiga veske kun for pengeboka. no stress. </span>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-68459512324351075932013-10-15T19:45:00.001+02:002013-10-15T19:45:08.755+02:00"det blir vinter en god stund framover"<img height="532" src="http://distilleryimage11.s3.amazonaws.com/154c072a356211e3822f22000a9f09ca_7.jpg" width="532" /><br /><br /><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">det er 15. oktober og eg vakna til lyden av barn i gata som fryda seg over å sjå den første snøen<br />det er 15. oktober og den første snøen har falt i tromsø<br />det er 15. oktober og eg har allereie gått med ull innerst i to veker<br />det er 15. oktober og favorittvinterskoa mine tålar ikkje slaps<br />det er 15. oktober og eg spis rødbeteburgarar til lunsj på lesehuset<br />det er 15. oktober og vi har to-kaffe med kanelknutar eg bakte i går og hadde med meg<br />det er 15. oktober og dokumentet som skal vere ferdig fredag manglar berre dei vanskelege sidene<br />det er 15. oktober og eg orkar ikkje høyre folk snakke om "helvetesuka"<br />det er 15. oktober og eg brukar pengane mine på brenne-cdar og cd-mappe med plass til 64 cdar<br />det er 15. oktober og eg har frossenpizza til middag etter ein himla lang dusj<br />det er 15. oktober og det er på dagen sju månadar til eg skal levere inn mastergraden<br />det er 15. oktober og det er eit heilt år til det er 15. oktober igjen, kanskje snør det da også, kanskje ikkje</span><br />sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-28354661192188084502013-10-11T20:33:00.000+02:002013-10-11T20:33:26.766+02:00flink pike (24)<img height="532" src="http://distilleryimage5.s3.amazonaws.com/8974118a324f11e3b30422000aaa0585_7.jpg" width="532" /><br />
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">av og til kjem ein til kort. du skriv opp fristar og datoar opp på eit ark, inn i ei bok, på ein rosa post-it-lapp, inn i kalendaren på mobiltelefonen, "dette må du få gjort!" skriv du, og for kvar dag som går og ting ikkje blir gjort, blir klumpen i magen større. du ser at det finst tekstar du ikkje har lese, det manglar kryss i margen, du kjem på at det sikkert finst tekstar du ikkje veit om kor det står akkurat det du treng. og framfor deg finst tomme word-dokument, inni deg finst tekst som burde komme ut og ta til å leve gjennom fingertuppane dine, og du veit at det ein dag skal komme ut. og sjølv om klumpen i magen veks og sjølv om du ikkje alltid veit kva du skal svare når folk spør kva du skal bli når du er ferdig å studere, så må du hugse på at det er lov. det er lov å ikkje alltid få til. det er lov å ikkje alltid ha tid til alt. det er ikkje godt å føle seg utilstrekkeleg, men det er lov. du er ikkje den einaste som har det sånn.</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">så lenge eg kan hugse har eg vore flink pike. flink jente. alltid hatt dårleg samvit for at det ikkje går bra nok, sjølv når det går bra. å senke skuldrane og slappe av og ikkje uroe seg, er vanskeleg, og det gir meg stort sett kun tankar om at eg burde gjere meir. skrive meir, lese meir, meine meir, få meir ut, pushe meg sjølv meir, seie ja oftare enn å seie nei. det er oktober, og eg synst tida går altfor fort. plutseleg er det mai, og oppgåva mi skal vere ferdig og leverast inn og lesast og sensurerast, og om eg ikkje skriv kvar dag, tenker eg i alle fall på den kvar dag. og av og til må eg seie til meg sjølv at det er lov. det er lov å ikkje vere på topp alltid, kvar dag. eg kan ikkje alltid prestere. </span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">av og til må eg berre ta på meg røde sko og blå kjole og tenke at det er greit, det også. at det er lov å puste litt også.</span>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-89157335083354227422013-10-04T16:06:00.001+02:002013-10-04T16:06:09.475+02:00fredagspepp<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkHbfuQyEk0uXyqohh3LS7v8F0Ok84_y5Vtay9Qy9H7-dRBT_mraKcvOgeNNT-WkZCjnRS4N3g62yeoyYcgqfXfzS6k3MHfuZp0isgR06sgmIRSE5K_keeuBw21xH7mciBZay27-2T0y8/s1600/tumblr_lyql8horym1qgcyd8o1_1280.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="304" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjkHbfuQyEk0uXyqohh3LS7v8F0Ok84_y5Vtay9Qy9H7-dRBT_mraKcvOgeNNT-WkZCjnRS4N3g62yeoyYcgqfXfzS6k3MHfuZp0isgR06sgmIRSE5K_keeuBw21xH7mciBZay27-2T0y8/s640/tumblr_lyql8horym1qgcyd8o1_1280.jpg" width="640" /></a></div>
<br /><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">god helg frå iggy og meg.</span>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-86753220144891010072013-10-03T22:06:00.000+02:002013-10-03T22:06:45.544+02:00ei heilt vanleg liste frå ein heilt vanleg dag<div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><span><b>no er jo dagen snart over, men her kjem ei oppdatering om ein heilt heilt heilt vanleg dag.<br /> </b></span></span></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><span><b>dagens frisyre: </b>eg hadde nyvaska hår med krøller rett ned heile dagen, heilt til eg kom heim for ein time sidan. da var det på 'an med ein av mine favorittfrisyrer, som eg har kalla "heime frå jobb". det er det nye namnet på grorudpalmen.</span></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">
<span><b>dagens sminke: </b></span>den same som eg har kvar einaste dag: litt rouge, litt augeskygge, flytande eyeliner (trur eg har fått ein ny favoritt, den er så lett og gir godt resultat kvar gong, NØGD!), kvit kajal og mykje mykje maskara. kan aldri bli nok maskara. <b> </b><br />
</span></span><div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>dagens antrekk:</b> ein marineblå kjole med kvite prikkar og stor sløyfe i halsen. ny kvardagsfavoritt. marineblå kardigan frå noa noa og brune skinnsko kjøpt i london. </span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">
</span></span><div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>dagens hending:</b> å ha bestemt meg for å sende inn ein tekst og sjå korleis det går.</span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">
</span></span><div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>dagens planar:</b> i dag hadde eg berre planar om å gå på jobb og så å dra på personalmøte. og det blei jo gjort. ein heilt vanleg dag.</span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">
</span></span><div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>dagens musikk:</b> "hamster on a piano" og <a href="http://open.spotify.com/track/1wsw4UqpKAzoTyq0MdpkL1">den nye singelen til jonathan johansson. </a></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">
</span></span><div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><span><b>dagens vil ha:</b></span></span></span><span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><span> litt betre tid til å gjere det som skal gjerast, og samvit til å gå på fest i helga.</span></span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">
</span></span><div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>dagens savn:</b> eg trur ikkje eigentleg eg saknar nokon eller noko, bortsett frå at eg akkurat no saknar å ha ein liten mocca lakris under leppa.</span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">
</span></span><div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>dagens mat:</b> hentepizzaen vi spiste på personalmøtet, ein avokado frå peru og ein bringebærjogurt (kanskje den beste jogurtsmaken).</span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">
</span></span><div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>dagens kärlek:</b> i natt drøymde eg at eg forlova meg med han eine i ylvis, men eg er litt usikker på om det tel? om ikkje, vil eg seie at dagens kärlek er fenomenet tjukkstrømpebukse.</span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">
</span></span><div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>dagens humør:</b> glad, men eigentleg innmari stressa med alt eg eigentleg har å gjere som eg ikkje har fått gjort.</span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">
</span></span><div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>dagens kjøp:</b> nei, det må vel vere den der himlades avokadoen frå peru, da?! </span></span></div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">
</span></span><div>
<span style="font-size: small;"><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>dagens telefonsamtale:</b> vi har fått nytt kassaapparat på jobb, og på grunn av den, måtte eg snakke med installatøren som sikkert trudde eg var blond frå skjelettet og ut. ordna seg til slutt, da.<br /><br />liste lånt frå <a href="http://puddersky.blogspot.com/">maren</a></span></span></div>
sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-85595767389960721242013-09-25T10:55:00.002+02:002013-09-25T10:55:28.458+02:00septemberbøker<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">som student, og kanskje særleg som masterstudent, har eg hatt ganske dårlig samvit kvar gong eg har tatt opp ei bok som ikkje er pensum. eg har kome i gong med så mange bøker at eg kan ikkje telle dei på dei to hendene eg har, og det har resultert i at eg ikkje har fått lese så mykje i det heile tatt. det stoppa liksom opp. eg følte meg mest berre kjip som ikkje prioriterte å lese pensum. no har eg endeleg klart å slutte å få dårleg samvit for å lese gode bøker som ikkje står på noko liste, og berre i september har eg lese fem bøker. det er ikkje kjempemange, men det er slett ikkje dårleg. eg har slutta å ha datamaskina på heile kvelden, og nyttar heller tida til å lese bok. les bok mens eg et frokost og nokon gongar på bussen. det er lurt å bruke sånne smutthull ein eigentleg nyttar til å berre sjå ut i lufta til å heller lese, tenker eg. tenkte eg skulle skrive litt om kvar bok, for eg vil gjerne anbefale kvar av dei!</span><br /><br /><img height="532" src="http://distilleryimage7.s3.amazonaws.com/811da0bc159111e3b11222000ae81452_7.jpg" width="532" /><br /><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /><b>caroline kaspara pelonen - <i>xeroxdager</i>. </b><br />det her er ei ganske lita bok på berre 150 sider, og ein kan fint lese ho på ein kveld. boka handlar om ei jente som bur med kjærasten sin, som sluttar i jobben sin for heller å bli student. når han blir student, oppdagar han nye ting, som økologisk mat og spenande folk, mens ho sjølv berre gjer dei same tingane ho alltid har gjort. handlar om å ønske at ein var litt meir spenande og hadde pannelugg og om å blande skogsbærjogurt inn i kjærasten sin jogurt naturell. ei veldig fin bok med nydeleg språk, fekk lyst til å skrive ei kortprosasamling da eg las ho.</span><br /><br /><img height="532" src="http://distilleryimage8.s3.amazonaws.com/7b73e1d417a911e395d322000aa80060_7.jpg" width="532" /><br /><b><br /><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">jeffrey eugenides - </span></b><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><i><b>the virgin suicides.</b></i>det her er altså boka bak filmen, og boka er minst like fin som filmen, det kan eg love. eg las ho på engelsk mens eg var på ferie, og sjølv om eg hadde sett filmen og visste korleis det kom til å gå, la ikkje det nokon dempar på lesinga. boka tar utgongspunkt i det kollektive sjølvmordet til søstrene lisbon, og blir fortalt av ein gjeng gutar som, fleire år seinare, prøver å forklare og forstå kva som eigentleg skjedde og korfor. eit alvorleg tema, men behandla på ein vár og til tider humoristisk måte. absolutt å anbefale, spesielt på originalspråket, som eg las ho på.</span><br /><br /><img height="532" src="http://distilleryimage4.s3.amazonaws.com/720796cc1f8d11e3963b22000a1f9c8c_7.jpg" width="532" /><br /><br /><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>raymond carver - <i>shortcuts</i>.</b><br />dette er ei samling noveller som blei nytta til å utvikle manuset til filmen med same namn (det er altså ikkje ei novellesamling han skreiv i eitt, men ein potpurri frå ulike samlingar). eg har alltid vore veldig glad i novellesjangeren, og for meg er carver mesteren i så måte. han skriv om heilt daglegdagse situasjonar kor ulykka plutseleg er ute. passar bra til å lese på bussen.</span><br /><br /><img height="532" src="http://distilleryimage8.s3.amazonaws.com/eab8540a216611e39d7122000a1f97c6_7.jpg" width="532" /><br /><br /><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>johan ajvide lindqvist -<i> lille stjerne.</i></b><br />i vinter las eg <i>la den rette komme inn</i> av same forfatter, og simpelthen elska den.<i> lille stjerne</i> er mildt sagt ei spesiell bok. den handlar om to jenter, theres og teresa, som er spesielle på kvar sin måte. theres blir funnen i skogen som baby og er eit veldig merkeleg barn som ikkje uttrykker nokre formar for kjensler, men ho har ei nydeleg songstemme. teresa er den rare jenta i klassen, og er mest for seg sjølv. dei finn kvarandre gjennom internett, og sett igong eit helsikkes styr, for å seie det mildt. ei tidvis grotesk bok med nokre heftige voldsskildringar, men ellers veldig, veldig fin. den type bok som gjer at du har lese 50 sider utan å merke det. anbefalar ikkje å lese ho til frokosten.</span><br /><br /><img height="532" src="http://distilleryimage6.s3.amazonaws.com/2932dd7c245a11e3b72422000aa821e3_7.jpg" width="532" /><br /><b><br /><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">halvor folgerø og finn tokvam - <i>ler dei no, så har eg vunne. eit møte med ragnar hovland.</i></span></b><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br />som tittelen antydar, er dette ei bok om forfattaren ragnar hovland. forfattarane, som er store hovland-fans, møter ragnar hovland i berlin og intervjuar han om ei rekke ulike ting, som til dømes oppvekst, å skrive om sex og om skriving. ei festlig bok, litt utanom det vanlege. passar nok best å lese om du har lese ein del hovland-bøker først og kjenner til formen hans. og det burde jo alle gjere. artigare mann finst knapt.</span>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-51924652084405798522013-09-23T21:20:00.001+02:002013-09-23T21:20:04.704+02:00den røde kjolen<img height="532" src="http://distilleryimage0.s3.amazonaws.com/42433bc0ef8711e2a3b222000a9f1696_7.jpg" width="532" /><br /><br /><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">eg har ein raud kjole eg kjøpte i bergen i vinter da eg besøkte ein av mine beste venar, inga. den hang i den siste butikken vi var inne i den dagen, på halv pris, og lyste mot meg. raud, i økologisk bomull, med innsving i midjen, plysjfôr og han var passeleg lårkort. den nesten ba om å bli med heim. kjolen sat som eit skot og blei med heim i ein pose, som blei med heim i kofferten til tromsø. eg blei fort glad i kjolen, og brukte han støtt og stadig. han suste opp til å bli ein favoritt.<br /><br />og så, ein fredag i februar, etter at sigbjørn og eg hadde vore på trening og løfta vekter ilag, tok eg på meg kjolen etter å ha dusja. kjolen er perfekt til heimebruk, nemleg, for han strammar ingen plassar, og det er ganske greit når ein no uansett berre skal vere heime og gokke litt ein fredagskveld, utan å vere heilt i joggebukseland. vi spiste middag og så tok vi ein etter-middag-kvil. og da, i den raude kjolen, spurte sigbjørn meg om eg ville gifte meg med han. og der låg eg, i den raude kjolen, og lo og fikk tårar i auga og svarte ja ja ja og kyssa han til eg mista pusten og lo litt meir. <br /><br />det tenker eg på kvar gong eg tar på meg den raude kjolen. at den hadde eg på meg da sigbjørn fridde til meg. og nettopp derfor skal eg alltid ta vare på den raude kjolen. det er uaktuelt å nokon gong gi han bort, eller kaste han. uansett kor lørva og nuppate og formlaus han blir, skal eg ta vare på han. om så berre for ein gong å ta han fram for å vise ungane mine ein gong i framtida og seie til dei at den her, den hadde ho mamma på seg da han pappa spurte ho om å gifte seg med han. og kanskje vil dei tenke på det om dei nokon gong får seg ein raud kjole. at kanskje dette er kjolen dei får verdas finaste spørsmål i. eller kanskje har dei ein favorittkjole sjølv, og kanskje får dei spørsmålet da. og så kan dei også smile når dei tar på seg akkurat den kjolen. at så fin kan verda vere, så fin kan ein heilt enkel kjole på femti prosent vere.</span><br /><br />sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-87903630289962744082013-09-22T20:28:00.001+02:002013-09-22T20:30:08.108+02:00liste på ein søndag<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br /></span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b><img height="532" src="http://distilleryimage7.s3.amazonaws.com/b1a3d5de1eac11e398c722000ab5a787_7.jpg" width="532" /><br /><br />ti ting eg vil gjere før eg døyr</b><br />
LEVERE MASTEREN<br />prøve paragliding<br />springe eit løp<br />gifte meg<br />lage barn<br />skrive ei bok<br />dra på roadtrip til USA<br />oppleve afrika<br />bo i eit anna land ein gong til<br />få noko til å gro</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b><br />ni ting om meg sjølv</b></span>
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">eg held på å skrive ei masteroppgåve om kjønnsmangfald og kjønnsidentitetstematikk og det går veldig bra, i alle fall akkurat no (slutten av september)<br />eg har ganske sterke lår, sterkare enn eg trur sjølv<br />eg jobbar i ein undertøysbutikk som blir femti år neste år og er veldig glad for å kunne hjelpe damer med å finne bhar som sitt akkurat slik som dei skal<br />eg har vore feminist sidan eg var typ 11 og las <i>halve himmelen er vår</i></span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">favorittbandet mitt frå eg var 9 til eg var 15, var the beatles, frå eg var 15 og til no, the smiths. om eg skal vere heilt ærleg klarer eg ikkje å bestemme meg heilt kven som er det absolutte favorittbandet mitt, men the smiths vil alltid vere <i>mitt </i>band<br />eg har vore på fem konsertar med håkan hellström og eg skulle gjerne ha dratt på fleire<br />eg har tre tatoveringer, sjølv om eg sjeldan tenker på meg sjølv som ei jente med tatoveringer<br />eg har ein kjæraste som heiter sigbjørn som får meg til å føle alle kjensler som finst, men mest av alt kjærleik</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">og sist,<br />om eitt år skal eg gifte meg med han</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b><br />åtte favorittar i kvardagen</b>sånne folk som tør å seie ifrå til folk som tar opp eit sete med sekken sin på ein stappfull buss<br />ho dama på 7/11 som alltid er så glad når eg kjem dit og kjøper kaffe før jobb<br />netflix-serien "derek"</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">å lese høgt for kjærasten </span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">fiskekaker til middag<br />å komme seg opp når klokka ringer, ikkje ein halvtime etterpå</span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">strømpebukser som ikkje er dekt av nupper<br />å ligge i skje<br /></span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>sju ting eg ofte grublar på</b></span>
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">om ondskap kan forklarast, og i tilfelle korleis<br />korfor folk kan ha så mykje i mot folk som ikkje er som dei sjølv<br />kva eg ville ha gjort annleis i gitte situasjonar (som til dømes ein situasjon da eg budde i paris og ei jente sølte rødvin over sofaen vi hadde fått streng beskjed om ikkje å søle noko i)<br />korfor det er slik at nokon klarar å gjere så mykje med tida si og singelfryser urter og dyrkar tomatar og trener og les bøker medan eg gjer berre ein brøkdel av det<br />om morrissey har kjæraste eller ikkje<br />om morrissey og eg kunne ha kome overens<br />om eg nokon gong klarar å skrive ei bok<br /><b> </b></span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>seks mennesker eg skulle likt å vere for ein dag</b><br />john lennon, i 1967<br />antony hegarty<br />lena dunham<br />roald dahl</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">agneta fältskog, i 1977</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">dronning sonja<br /><b><br />fem ting eg aldri vil gjere</b></span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">vere naken så alle kan sjå det<br />delta i ei volleyballturnering. når eg tenker på det, er alle ballspelturneringer utelukka<br />ete scampi<br />ta livet av eit dyr<br />sjå nokre av rocky-filmane meir enn ein gong<br /><b> </b></span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>fire ting eg har kjøpt den siste månaden</b><br />
eit lyserosa miniskjørt<br />eit trykk med to revar som dansar som heng i stua no<br />ein halv honningmelon<br />eit kompendium i kjønnsstudiar<br /></span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b>tre ting som får meg til å le</b><br />teikneserien rocky (ofte høgt)<br />manny i modern family<br />pingvinar når dei sklir på magen</span>
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b><br />to gamle favorittlåter eg høyrte på da eg var yngre</b></span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">kari bremnes - alle vet jo det (dansa til den kvar dag før skulen da eg var typ ni)<br />various artists - <a href="http://www.youtube.com/watch?v=uN90xB7DswE">perfect day </a>(vi hadde MTV i eitt år da eg var sju-åtte, da den her var populær. elska den.)</span><br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><b><br />ein ting mange ikkje visste om meg</b><br />eg er vanvittig klumsate og veldig slepphendt. mistar heile tida ting i bakken eller søler ting på golvet eller går rett i trær og slikt. utan å merke det sjølv. utan å skjønne korfor det skjer.<br /><br /><br />(lista lånte eg hos <a href="http://idasundae.com/">ida</a> og så endra eg litt på ho sjølv)</span>
sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-51931768936601902712013-09-21T18:54:00.001+02:002013-09-21T18:54:22.427+02:00gåsehud i ansiktet<iframe allowfullscreen="" frameborder="0" height="344" src="//www.youtube.com/embed/pa3xOakbGTo" width="459"></iframe><br />
<br />
<span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;">eg er jo veldig glad i musikk, har vore glad i musikk så lenge eg kan hugse, og om det er ein ting eg liker spesielt godt, så er det vokalistar som syng reint og pent og vakkert. i så måte er simon & garfunkel to av mine favoritt-vokalistar, for stemmane deira er så reine og mjuke og så fri for alt som er vondt, sjølv om det alltid er ein viss melankoli i botn. det kvinneleg motstykket til simon & garfunkel må jo i så måte vere first aid kit. også desse to søstrene frå sverige har stemmar mjuke som rømmegraut, som kan gje deg frysningar på ryggen berre av ein enkel harmoni. akkurat som eg liker det.<br />
<br />
så, ved ein slump kom eg over youtube-videoen over, der first aid kit covrar simon & garfunkel si nydelege låt "america". songen er i originalversjon sår og mjuk og alvorleg, men eg vil, utan å overdrive, seie at jentene frå sverige tar den eitt hakk vidare og gjer han enda eitt hakk finare. om det går an. og om du ser på slutten, kan du sjå at paul simon i høgaste grad ser ut til å vere einig med meg. <br />
<br />
gåsehud i ansiktet, altså. god helg!</span>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-5226115846455350527.post-37968269879903507272013-09-16T20:44:00.001+02:002013-09-16T20:44:25.891+02:00kort frå hausten<img height="532" src="http://distilleryimage0.s3.amazonaws.com/53d2129e1efd11e3892d22000a1fb82c_7.jpg" width="532" /><br /><span style="font-family: Georgia,"Times New Roman",serif;"><br />hausten gjer alt verdt det. å vakne ein mandag med sol om hausten er å vakne med ein optimist i magen. lufta er så frisk, så god at du vil ete ho, og du gjer det, og blir du meir sulten, finst det alltid eple. <br /><br />og alle husa er fylt av folk som ventar på noko. kanskje på at kjærasten skal kome heim frå trening, kanskje på første episode av broen 2, eller på at den nye boka til frode grytten skal kome i butikk. alle ventar på noko som snart skal skje, noko som snart skal kome. <br /><br />hausten er å begynne på nytt, ein ny sjanse, og sjølv om naturen rundt oss døyr og gjer seg klar for vinteren, kan eg ikkje tru det er sant at han døyr, for det kan ikkje vere sant at noko kan vere så vakkert som hausten, ingenting kan vere så vakkert når det døyr. </span>sigrid agnethehttp://www.blogger.com/profile/09861249998883107060noreply@blogger.com1