det finst veldig mange ulike typar draumar. det finst draumar ein har om natta, det finst draumar ein har heile livet, det finst dagdraumar, det finst draumar om kjærleiken, om døden, om ikkje å rekke fram i tide. det finst i det heile tatt uendeleg mange ulike draumar, og gudane skal vite at eg har hadd mange. då eg var 11-12, til dømes, var den største dagdraumen at eg skulle, på magisk vis, vinne ein diger og verdsomfattande konkurranse kor premien var å få bu i ein svær villa med basseng saman med the beatles og at dei og eg skulle bli skikkelig gode venar, og john lennon skulle sjølvsagt vere i live. det var nokre år etter at eg drømte om at trine rein og eg skulle bli bestisar fordi eg var så god å synge, ho skulle liksom berre stå på døra mi og seie "hallo, her er eg". i den eine "alt om barnet"-boka mi har eg fylt ut "danser i 'cats'" som potensielt yrke. ja, det har i det heile tatt lenge vore oppe og vedtatt at eg har drømt om ei stor og sterk karriere innanfor showbiz, utan å nokon gong ha vore ei særleg stor sangerinne eller hatt særleg mykje meir peiling på dans enn at eg såvidt kan komme meg gjennom macarena utan altfor store problem. men det var liksom greit det, i og for seg, dei draumane var så urealistiske at eg ikkje var lei meg for at dei ikkje gjekk i oppfylling eingong. verre er det når du blir litt meir vaksen og får draumar som er realistiske, men som du innser at du må jobbe skikkelig hardt for å få til. det var ikkje berre-berre å dra til paris, til dømes, og eg brukte sjukt mykje tid på internett for å få ting til å klaffe. men det er jo ikkje ein hemmelegheit at eg har lyst til å skrive. at eg godt kunne tenke meg å gjere det. skrive ei bok. sjå korleis det fungerte. i går høyrte eg linn ullmann spørre seg sjølv det same eg gjer når eg tenker på den draumen om å skrive. "er det nødvendig at jeg skriver dette? er det nødvendig at denne boken finnes?" spurte linn ullmann. sånn tenker eg òg. kva i guds navn skal verda med ei til bok?
eg skulle ønske det var enklare å vere vaksen og ha draumar og berre ha dei utan å heile tida måtte tvile tvile tvile på seg sjølv og det ein driv med.
om nokon har ein litar med tru på seg sjølv og at det ein driv med har ein verdi, send han hit!
kva drømte du om da du var liten? og kva drømmer du om no?
fra jeg var liten, var alltid drømmen å bli forfatter. jeg skrev dikt og eventyr, og var faktisk ganske flink. til å være liten, altså.
SvarSletten dag, helt uten at jeg merket det - sånn helt stillfarent, forsvant det kreativet barnet i meg. jeg hadde ikke tid til å lese bøker lenger. ikke tid til å bli inspirert.
nå drømmer jeg egentlig bare om å få tid til å finne det kreativet barnet i meg igjen.
og vet du hva? jeg trosser janteloven og sier det som det er; jeg er enda flink til å skrive. det er bare ikke så uskyldig og sjarmerende som det pleide å være. men jeg skriver. jeg har bare ikke mot til å publisere noe, og blotte hjertet mitt på den måten.
enda.
men én dag.
jeg kommer forresten til å lese boken din, Sigrid. :)