korleis klarer dei det?

heidi og eg satt i kafeen på hf og drakk kaffi i dag og snakka om dei store tinga (les: kjærleiken). vi såg par rundt oss komme saman, gå saman, par som møtte kvarandre i kafeen, jenter som venta på kjærasten, guten som kjøpte kaffi til jenta si, og det slo oss: dei der, dei har klart det. dei har blitt forelska i ein person, og så har den personen blitt forelska tilbake. "det er som kjernefysikk!" sa heidi og eg måtte sei meg samd i det. eg skjønnar ikkje korleis dei klarer det, men eg er glad for alle som har kjæraste og håpar at dei som har det er glade for å ha det, og så skal eg høyre på denne spelelista som handlar om kjærleiken og korleis ein skal finne han og korleis ein ein gong i blant tenker at det hadde vore så bra om ein berre kunne bruke spørreskjema for å sjekke om ein passa ilag. korleis klarer dei det?