eg går forbi ho, med kort shorts og mørkt hår, 30 grader og ho røykar, tynne sigarettar,
kjempar meg forbi ho, kjempar meg forbi dei gamle damene, dei gamle damene med knusktørt hår og rynkar,
eg går forbi ho, økar tempoet,
ser for meg kva for jente ho er,
ei jente som sitt i vindauget på kjøkkenet og nokre gonger på gata, nokre gongar mistar ein stemmen,
ho er den finaste i verda,
ho har ikkje skjønt betre,
ho har ein dårlig hårdag, men alle rundt ho synes at ho er fin,
ho synest sjøl at ho er fin (men kan ikkje sei det høgt)
og eg går forbi ho og eg tenker at ein dag bør ho fatte at ho e bra ho og,
ho er fin ho er bra ho er sterk ho kan gjere det her,
og eg er ho,
det er klart for lenge siden.
Så det virker som du har funnet deg selv, eller i det minste komme nær den. Jeg håper at uansett hva du gjør, gjør deg glad, enten det er litteratur eller arkitektur, Barnevakt eller fest! Jeg føler at din tid i Paris har hjulpet deg godt, og jeg håper at du fortsetter eventyret i hvilken måte det er mulig, når det er mulig. Kanskje du vil gjøre et annet semester unna, London kanskje? eller Berlin? men du ikke liker språket der: (. Selv om jeg ikke har snakket til deg (mye uansett) i det siste, har jeg selvfølgelig lest bloggen din, og savner å kunne lese den og så snakke med deg om det etterpå . Jeg savner deg, Rør Fry, Du har vært en fantastisk venn for meg, og jeg har tatt det for gitt. Jeg håper virkelig håper håper at du liker din siste dagene i Paris Jolie til det fulle! maksimum rødvin! haha spøk! Klem
SvarSlett