det er snø i fjella. tromsø er ein by ved havet og langs havet, ligg det fjell. det er i midten av oktober, eller til og med før midten, for det er før utbetalinga av studielånet, og det ligg snø i fjella.
eg ser det om morgonen når eg ventar på bussen: snø. det kvite på toppen av alle desse toppane rundt meg, rundt havet, med hus, trær, fjellheis, og øverst: snø.
snart kjem vinteren.
det er allereie lurt å ha ull innerst. tenkte eg slik i fjor i oslo, så mykje lengre sør, på den her tida?
nei. eg tenkte berre på å sjå fin ut på akkurat denne tida i fjor i oslo.
no vil eg berre vere varm. komme inn heime hos sigbjørn og kjenne stuevarme. gå blant alle husa og tenke at her sitt folk med golvvarme og telemarkstøflar og ull innerst, raude i kinna, varme i fjeset, og dei tenker at
snart kjem vinteren.
snart må vi ut med spaden og måkke, stampe oss gjennom snøen på veg til jobb, ha pannelugg som klistrar seg til ansiktet, aldri vits i å ordne seg på håret for du får luesveis og snøen gjer deg våt,
men desse tinga tenker vi ikkje på når det er snø i fjella.
vi tenker berre:
snart kjem vinteren.
Ja, snart kommer den! Jeg er hjemme og det er minusgrader og vinterjakka er på.
SvarSlettDet var masse snø i fjellene på vei innover mot Odda også, og det samme tenkte vi som satt i bilen: snart kjem vinteren (de fire andre i bilen var vestlendinger med nynorsk som første skriftspråk, så ja, flertallet tenkte det nok på nynorsk)
SvarSlettgame of thrones?
SvarSlett