eg har kvitta meg med møbler. eg fyller rommet mitt opp med bananesker og ventar til siste slutt med å ta ned plakatane og kaste ut tv-en. alt eg eier blir målt og veid, ser på alle tinga mine for å sjekke om det er verdt å ta dei med vidare. om nokre dagar skal alt vere gjort, og eg skal sende alle tinga mine, det fysiske livet mitt, med ein trailer heimover.
eg seier "hadet" og "sjåast igjen", og meiner det. eg drar, men eg kjem tilbake for å seie hei. tar ein dag av gangen. i morgon skal eg ha siste dag på jobb, og klumpen i halsen har allereie meldt seg. tanken på at guten med det kvite håret ikkje meir skal sitte på fanget mitt og høyre meg lese verdens største fersken og donald-blad, er nok til å bli blank i auga. tanken på alle venane, alle plassane, alt eg drar ifrå, er hard, og trist, og innimellom ganske jævlig, tanken på at no satsar eg, på eit nytt studie, og ikkje minst, på kjærleiken, er stor og farleg, men kanskje aller mest veldig fin.
å få vere med kjærasten min kva tid eg vil, å lage middag til lillebror min, å få nye venar, bli kjent med ein ny by, lage nye rutiner, det er dette som skal skje. eit nytt liv skal ta til. og sjølv om det er skremmande og stort og til å gråte av, er det mange trygge faktorar over det heile, og om det går dårleg, kan eg jo uansett berre flytte til hellas og få meg jobb som servitør. men det skal gå bra. det må gå bra.
Det kommer til å bli så fint og bra, Sigrid! <3 Sånn selv om jeg kommer til å savne deg.
SvarSlettdet kommer til å gå bra, det skal gå bra, og det kommer til å gå bra. du er inspirerende som tør og vil og gjør det.
SvarSlettNye steder og nye muligheter er litt skummelt og veldig spennende på én gang, og det er jo litt av sjarmen, så jeg håper at du kan se tilbake på Oslo-oppholdet med et smil og at fremtiden blir full av fine ting!
SvarSlett