den stora stora rädslan är inte här ikväll

og eg veit det i måten du strekker ut handa di mot mi når vi går i gatene,
og du veit det i måten eg legg handa mi midt på ryggen din når vi er på konsert,
eg ser det i auga dine før eg sovnar om kvelden,
eg ser det i dei små linjene rundt auga dine,
i smilet ditt,
høyrer det i stemmen din,
heilt anna når vi snakkar saman,
høyrer det i stemmen din når du trøster meg,
når du seier at det går over og at det blir bedre,
og du kan høyre det i min når eg fortel deg ting eg ikkje seier til andre,
vi har det i kroppene,
i hendene, i auga, i munnane, i ryggen, i magen, i fingrane,
og vi kastar ord fram og tilbake som vi meiner, aldri har det vore meint på ein slik måte,
og når vi drar heim så drar vi dit saman, til same rom, til same seng, til same verkelegheit,
og eg veit at du veit,
at no er det oss,
eg kjenner det i kyssa, i armane dine, i nærleiken av deg kjenner eg at eg aldri treng å føle meg einsam nokon gong meir.