ei dame i førtiåra med trenchcoat, fine sko, oppsatt bleika hår, snakkar i mobiltelefonen, går fram og tilbake på fortauet foran spar-butikken og stryker handa opp til auga, liksom under solbrillane, eg forstår at ho snakkar i telefonen og græt,
eg lurer på korfor ho græt, kva ho snakkar om,
eg tenker at heldigvis er det ikkje berre eg som er sånn, som lar tårar falle på stader alle kan sjå meg og tenke at der står ho der og græt,
eg såg aldri nokon gråte blant folk i oslo, kanskje sommaren har endra noko,
endra meir enn berre kor eg befinn meg,
for plutseleg er eg her, i same by som den gråtande kvinna, og her skal eg bli,
i alle fall er det slik det skal vere i nokre år framover, minst to, MINST to,
og det kjenst bra,
det har begynt å bli mørkt på kveldane,
og eg går, brukar beina, som vanleg, lager indre kart for ein by eg ikkje kjenner gatene til,
men eg skal bli kjent,
eg tar bussen og sett meg ved vindauget for å sjå alt,
og ein kveld eg går gatelangs tenker eg på at her er det hus, her står folk ute og røyker, her står folk i avsideliggande gater og ventar på bussen, her plukkar folk rips i hagen, her kjøyrer folk til obsen for å handle, her går folk på trynet framfor andre og det er okei,
og dette fant eg ikkje i oslo, eg leita ikkje, eg ville at oslo skulle vere lukka, hemmeleg, mystisk,
i alle fall myta om oslo, den skulle vere hemmeleg, by på noko eg aldri fikk vite kva var,
sjølv om det sjølvsagt ikkje var sånn, eg kjente folk, eg kjente gater, eg kjente hus,
men aldri nok, aldri nok til at oslo blei åpen og kjent nok,
og på same måte som eg elska det framande i oslo, tiltrekkast eg av det heimlege her,
folk bur i hus, i ekte hus, laga av tre, med rullegardin og røykeveranda, ikkje bygårdar frå 1800-talet,
og for å vere heilt ærleg, kjenst det fint å vere her.
det kjenst rett.
håpar det skal bli betre for ho som græt og.
Så fint Sigrid! Jeg gråter også blant folk i blant. I Oslo.
SvarSlettJeg har også grått blant folk i Oslo, flere ganger. Det var litt flaut. Jeg har heller ikke sett noen andre som har gjort det samme.
SvarSlettFint at du har funnet deg til rette!
nok en gang fantastisk godt skrevet! ny by er vilt spennende. lurer på om jeg tør å gråte offentlig i frankrike. der ligger min nye by. håper jeg føler som deg når jeg går rundt i gatene der om en uke.
SvarSlettå, nå gleder jeg til å komme tilbake til tromsø i høst, selv om jeg kommer alene.
SvarSlettNoen ganger må man bare felle noen tårer, uansett hvor man er og hvem som ser. Det gjør ingenting, synes jeg.
SvarSlettSå hyggelig at Tromsø føles hjemlig, etterhvert vil det sikkert også føles som hjemme!
Så fint å ramle over en blogg som også beskriver det jeg akkurat har gjort, flyttet til en ny by.
SvarSletthurra alle saman! eg håpar de vil fortsette å lese, eg skal vere flink og god til å oppdatere og skrive nytt, både om tromsø og om livet og om kjærleiken og alt det andre, følg med, det blir bra, eg lovar.
SvarSlett