these days it comes, it comes, it comes, it comes, it comes and goes

ringeklokka ringer 0600, 0630, 0650, treng tid på å vakne, treng den lille forsikringa om at eg kan få sove lenger, som ein bonus, kjappar meg på badet, mor mi skal inn etter meg, vaskar ansiktet, tar linsene på, no kan eg sjå, sprayar håndledda med miss dior cherie, verkar i heile kroppen, trøytt,
pakkar den brune veska, vatn, mat, bok, no: innsirkling 1, før: gå. kunsten å leve et vilt og poetisk liv, kanskje nokre nøtter, kanskje ein banan, livredd for ikkje å få spise nok, gå rundt sulten, høyre at magen lagar lyd utan å kunne stoppe han, sitte saman med dei andre og buldre,
heile dagen luktar desinfisering, kroppsvæsker (ikkje mine eigne), plasthanskar, brødskive med leverpostei, surmelk, prøver å hugse alle mulege små ting, klarar ikkje, gjer litt feil, men aldri heilt totalt feil, aldri så ille at det verkeleg er feil på ekte,
legg meg når eg kjem heim, søv,
trøytt heile dagen, heile tida, men søvnen gjer noko, det går fortare, dagane går,
han er fortsatt borte og eg er fortsatt her,
og får tida til å gå,
jobb, lese, sove, spise, gå på kafé, møte vener, dra på kafé,
eg berre venter, eg er som ein unge som ventar på julaften,
og kor inderleg glad eg er for at eg er sånn her, vil aldri gi det opp, vente på den her måten,
og det er visst det her dei eigentleg kallar å leve.